Å miste en forelder som barn er noe av det tyngste et menneske kan oppleve. Og for deg som skal skrive en kondolanse til et barn som har mistet mamma eller pappa, kan det kjennes vanskelig å vite hva som passer å si.
Det første du bør tenke på er alder. Et barn på seks og et barn på seksten er i svært forskjellige livssituasjoner, og de forstår og bearbeider tapet på ulike måter.
Til de yngste barna
For barn under ti år er kondolansen i praksis alltid adressert til den gjenlevende forelderen eller en annen voksen omsorgsperson. Det er de som leser kortet, og det er de som trenger å vite at omgivelsene ser situasjonen.
Du kan gjerne nevne barnet ved navn. «Jeg tenker på deg og Sara i denne tunge tiden» er en setning som inkluderer barnet uten å legge byrden av et voksent budskap på det.
Unngå å fortelle barnet at den avdøde «passer på dem fra himmelen» eller lignende, med mindre du vet at familien har den trosretningen og at det er noe barnet allerede er fortalt. Barn tar ting bokstavelig, og slike setninger kan skape mer forvirring enn trøst.
Til tenåringer
Ungdom som mister en forelder befinner seg i en spesielt sårbar periode. De er midt i å finne seg selv, og de har mistet en av de viktigste personene i det arbeidet.
Her kan du gjerne henvende deg direkte til den unge, hvis dere kjenner hverandre. Vær ærlig og enkel. «Jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg tenker på deg» er mer verdt enn forsøk på å forklare noe som ikke lar seg forklare.
Det mange tenåringer forteller i ettertid er at de satte pris på å bli sett som enkeltpersoner, ikke bare som «barn av» den avdøde. Nevn noe du vet om dem hvis du kan.
Til voksne barn som mister en forelder
Voksne barn som mister en mor eller far er ofte overrasket over tyngden av sorgen, selv om forelderen var gammel og hadde levd et langt liv. «Du er aldri gammel nok til å miste en forelder» er noe mange sier etterpå.
Behandle dem som det de er: voksne i sorg. Du trenger ikke å beskytte dem eller forklare noe. Det holder å anerkjenne at det er et stort tap, uansett alder på avdøde.
En ting alle aldersgrupper har felles
Enten du skriver til et lite barn, en tenåring eller en voksen: det viktigste er at du sier noe, og at du ikke later som at livet bare går videre. Stilhet kan oppleves som at ingen bryr seg. En kort, ærlig setning er alltid bedre enn ingenting.