En standardfrase som «kondolerer» er bedre enn taushet, men en personlig hilsen er det de etterlatte husker. Forskjellen ligger ikke i fine ord — den ligger i ett konkret minne eller én ærlig setning.
Oppskriften på en personlig hilsen
- Start med det ekte: «Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.» Ærlighet slår elegant formulering.
- Del ett minne: «Jeg glemmer aldri da [navn] …» Et bilde sier mer enn et adjektiv.
- Si hva personen betydde: «Hun var en av de få som alltid spurte hvordan det egentlig gikk.»
- Avslutt med nærvær, ikke floskler: «Jeg er glad i deg, og jeg er her.»
Eksempel, satt sammen
«Kjære Anne. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg husker hvordan faren din alltid hadde en historie på lur, og hvordan han fikk hele rommet til å le. Han var raus på en måte få er. Jeg tenker på deg nå, og jeg ringer deg på søndag.»
Det er det hele. Ikke perfekt — ekte.